TOSPRÅKLIG – En grotte midt i byen

Mandag ble det kjent at dramatikeren Jon Fosse skal flytte inn i Grotten. Grotten? Skal en berømt forfatter tvinges til å bli huleboer, spør du kanskje. Nei, slett ikke. Han skal få bo i statens æresbolig for kunstnere. Den befinner seg oppå en grotte, derav navnet.

Spaserer du oppover Wergelandsveien, langs østsiden av slottsparken, ser du en spissbuet åpning og en port som fører rakt inn i berget. Hever du blikket, ser du et nydelig gammelt trehus på toppen av den vesle fjellknatten. Huset ble oppført av vår nasjonaldikter Henrik Wergeland i 1841, og antakelig fikk han hjelp av slottsarkitekten til å bygge det. Det er et av de første husene i sveitserstil i Norge.
Hullet i berget var der fra før, og Wergeland fikk laget det om til et rom der han hadde et privat ”museum” med utstoppede fugler, konkylier og andre rariteter.

Stakkars Wergeland måtte gå fra huset etter få år fordi han ikke hadde råd til å holde det. I 1922 ble det kjøpt av staten, og siden den gang har to komponister og en dikter bodd der, sist komponist Arne Nordheim som døde i fjor. Men gamle Wergeland er faktisk fortsatt til stede: I selve grotten står det en byste av ham, og en dag i året kan du gå innom og hilse på. Det er 17.mai, så du må vente et år, men vær trygg, han står der i 2012 også.

Anne STUHAUG, Oslo – 20 mai 2011

 

[Traduction] – Une grotte en pleine ville

On apprenait lundi que le dramaturge Jon Fosse allait prendre ses quartiers dans la Grotte. L’écrivain aurait-il été forcé à un isolement de troglodyte ? Que nenni ! Le voici gracieusement logé par l’Etat norvégien dans l’unique maison d’honneur réservée aux artistes. Cette dernière domine la grotte qui lui a donné son nom.

En remontant Wergelandsveien le long du parc qui entoure le palais royal, le visiteur se retrouve à la faveur d’une courbe face à une surprenante porte, inscrite dans une ouverture en ogive creusée dans la pierre. En levant les yeux, il aperçoit une fort élégante demeure en bois. Henrik Wergeland, l’un des grands écrivains nationaux, la fit construire en 1841. Il s’agit de l’une des toutes premières réalisations de style chalet suisse (sveitserstil) en Norvège. Wergeland bénéficia très probablement des services de l’architecte du palais pour mener à bien ce projet. L’ouverture dans la roche existait déjà et Wergeland la fit aménager en une sorte de musée privé regroupant oiseaux empaillés, coquillages et autres étrangetés.

Le pauvre Wergeland dût malheureusement quitter son logis quelques années plus tard faute d’avoir les moyens de le conserver. En 1922, l’Etat en fit l’acquisition et depuis, deux compositeurs et un poète ont eu les honneurs du logis. Le compositeur Arne Nordheim décédé l’an dernier en était le dernier occupant. Wergeland est lui toujours présent sur les lieux. Son buste trône dans la grotte qui soutient la maison et une fois par an, il est possible de lui rendre visite. Le 17 mai. L’écrivain vous donne donc rendez-vous l’année prochaine et rassurez-vous il n’a pas l’intention de prendre la poudre d’escampette.